avgjerd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avgjerden /avgjerda, avgjerder 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avgjerden /avgjerda
ubestemt form flertall
avgjerder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vjær]
ETYMOLOGI
fra nynorsk avgjerd; jf. norrønt afgerð 'forseelse, synd'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
avgjørelse
; bestemmelse
SITATER
-
en avgjerd uten at mer var sagt mellem dem, mente hun var utenkelig
-
vårt forsvar er bundet av De forente nasjoners avgjerd(Verdens Gang 1946/110/1/1–2)
-
ta en slik mandig avgjerd