avfatte
verb
MODERAT BOKMÅLavfattelse 
verbalsubstantiv
avfattelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abfassen, sammensatt av ab 'av, fra,
bort, ned' og fassen 'fatte'
BETYDNING OG BRUK
litterært
gi skriftlig form
; forfatte
EKSEMPEL
-
avfatte et brev, en skrivelse
SITATER
-
jeg har affattet en kort redegørelse for sagforholdet
-
[han] bestemmer seg for å avfatte en kjærlighetserklæring i melankolsk og halvfull tilstand