Det Norske Akademis Ordbok

avfart

avfart 
substantiv
BØYNINGen; avfarten, avfarter
ETYMOLOGI
etter tysk Abfahrt 'avreise, avgang'; jf. svensk avfart 'avreise; avkjørsel'
BETYDNING OG BRUK
1 
avreise
; avgang
SITATER
  • Tyskland ga nøitrale frit leide til avfart fra England den 1ste mai 1917
     (Herman Harris Aall Undervandskrigen og Verdensdespotiet 61 1918)
  • det ble en avfart med forhindringer
     (Rolf Scheen Norges sjøkrig 1939–40 I 188 1947)
     | om jagerflyavgang
  • disse lune høstkveldene da løvet faller, da alle slags fugler samler seg til avfart
     (VG 15.02.1977/2)
  • Tollvesenet prøvde å hindre avfarten, ettersom skipet inneholdt farlige miljøgifter
     (Tromsø 22.04.2008/12)
2 
avkjørsel
SITAT
  • kjør f.eks. E6, avfart Gjelleråsen, avfart Hellerudsletta
     (Aftenposten 18.08.1989/40)
3 
avsetning
SITATER
  • [god] oppslutning om Råfisklaget og god avfart for minstelotten
     (Adresseavisen 24.02.1961/2)
  • de ville nok ha oss sultne for å få avfart for all den deilige maten
     (Tromsø 28.03.1969/5)