Det Norske Akademis Ordbok

aversjon

aversjon 
substantiv
BØYNINGen; aversjonen, aversjoner
UTTALE[aværʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk aversion, fra latin aversio (genitiv aversionis), verbalsubstantiv til avertere 'vende seg bort', sammensatt av ab og vertere 'vende'
BETYDNING OG BRUK
sterk motvilje
; uvilje
EKSEMPEL
  • ha, nære, vise aversjon mot noe(n)
SITATER
  • fra embedsstanden udbredte der sig … en mistro, en aversion, der kunde stige til had mod disse fredsommelige … mennesker
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 52 1882)
  • hun har rent ud aversjon for ham
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 254)
  • du mangler visse nødvendige egenskaper for at bli en stor forbryder … du har øiensynlig en sterk aversion mot helvede
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 168 1914)
  • en pervers aversjon i [Leonardos] kjønnsliv
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 241 1949)
  • [han hadde] utviklet en aversjon mot den konforme vellykkethet
     (Tove Nilsen Amazonaspornografen 163 1991)
  • Loos’ aversjon mot det ornamentale
     (Elsbeth Wessel Wien 279 1999)
  • det er … vanskelig å kurere aversjon mot edderkopper ved å fortelle at de ikke er farlige
     (Dag O. Hessen Natur 40 2008)
  • aversjonen … mot sponsing av kulturlivet
     (Klassekampen 27.11.2013/22)