aval
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avalen, avaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avalen
ubestemt form flertall
avaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ava´l:]
ETYMOLOGI
trolig forkortelse, fra fransk aval, sammentrukket form av à valoir, av à og valoir 'være verd, koste', av latin valere, grunnbetydning 'være kraftig, sterk'; eller via fransk aval, fra italiensk avallo fra arabisk 'mandat'; jf. tysk og nederlandsk aval, også italiensk avallo, nylatin avallum
BETYDNING OG BRUK
handel, jus
kausjonserklæring skrevet på veksel eller sjekk