autonomi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; autonomien 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autonomien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutonomi:´]
ETYMOLOGI
fra gresk autonomia 'fri eller selvvalgt forfatning, politisk selvstendighet', avledet av autonomos; se autonom
BETYDNING OG BRUK
1
særlig jus, vanligvis med hensyn til
stat eller område som er del av et større statssamfunn
(politisk) selvstyre (især i indre anliggender)
; selvbestemmelsesrett
EKSEMPLER
-
kjempe for utvidet autonomi
-
territoriell autonomi
2
selvstyre (i alminnelighet)
; uavhengighet (i forholdet til sentrale offentlige organer
eller impulser utenfra)
; selvstendighet
SITATER
-
gi statsbedriftene stadig større autonomi(Dagbladet 1969/64/6/1)
-
et alvorlig anslag mot universitetenes og høgskolenes faglige autonomi(Bergens Tidende 1969/93/21/3)
-
den restriktive leseren opererer gjerne med en teoretisk forestilling om det litterære verkets autonomi, det vil si dets selvstendighet i forhold til opphavsmann, leser og kontekst(Vinduet 2000/nr. 3/3)
-
kunstens autonomi(Øyvind Berg Poesi og lærepenger LBK 2009)
-
denne buldozeraktige maltrakteringen av individuell autonomi(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)