autokton
adjektiv
MODERAT BOKMÅLautoktont 
nøytrum
autoktont
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutåkto:´n]
ETYMOLOGI
jf. latin autochthones (flertall) 'medlemmer av urbefolkning', fra gresk autokhthon 'innfødt', sammensatt av autos 'selv' (jf. auto-) og khthon 'land, jord'
BETYDNING OG BRUK
1
om befolkning
som så langt man har opplysninger tilbake, har bodd i
sitt land (og ikke er innvandret)
EKSEMPLER
-
et autoktont folk
-
autoktone minoriteter
2
geologi
dannet på stedet
| til forskjell fra allokton
EKSEMPLER
-
autoktone bergarter
-
autokton blokkmark
2.1
vannlære, om organisk materiale og sedimenter
som er dannet lokalt i en innsjø
3