autofon
substantiv
BØYNINGen; autofonen, autofoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autofonen
ubestemt form flertall
autofoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutofo:´n]
BETYDNING OG BRUK
musikk, ifølge det vanligste klassifiseringssystemet
instrument hvor lyden frembringes ved vibrasjoner i selve
instrumentkroppen (f.eks. cymbal, kastanjett)
; selvklingende instrument
; idiofon