Det Norske Akademis Ordbok

autocall

autocall 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; autocallen, autocaller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autocallen
ubestemt form flertall
autocaller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æu´tokål]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk autocall; av auto- og call 'anrop, signal'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 autoalarm
SITAT
  • i samme øyeblikk duret to telefoner på politimesterens skrivebord, samtidig med at autocallen begynner å skratte
     (Aftenposten 1958/277/10/7)