auto
substantiv
BØYNINGet; autoet, autos 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
autoet
ubestemt form flertall
autos
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æu´to]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, om spanske forhold
1100–1765
(kirkelig) skuespill med religiøs-allegorisk handling,
oppført på åpen gate eller plass, oftest i forbindelse med prosesjon