autark substantiv BØYNINGen; autarken, autarker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall autarken ubestemt form flertall autarker UTTALE[æuta´rk] ETYMOLOGI fra gresk autarkhos, avledet av autarkhein 'være enehersker', sammensatt av aut-; se auto-, og arkhein 'styre, herske, regjere' BETYDNING OG BRUK statsoverhode som styrer eneveldig ; selvhersker ; diktator
