autark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; autarken, autarker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
autarken
ubestemt form flertall
autarker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æuta´rk]
ETYMOLOGI
fra gresk autarkhos, avledet av autarkhein 'være
enehersker', sammensatt av aut-; se auto-, og arkhein 'styre, herske, regjere'
BETYDNING OG BRUK
statsoverhode som styrer eneveldig
; selvhersker
; diktator