auskultant
substantiv
UTTALE[æuskulta´nt]
ETYMOLOGI
jf. tysk Auskultant, fra latin auscultans (genitiv auscultantis), presens partisipp av auscultare; se auskultere
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
juridisk utdannet person som har adgang til å være til
stede under forhandlingene i en kollegial domstol (som et ledd i videre
utdannelse)