auskultant
substantiv
BØYNINGen; auskultanten, auskultanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
auskultanten
ubestemt form flertall
auskultanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æuskulta´nt]
ETYMOLOGI
jf. tysk Auskultant, fra latin auscultans (genitiv auscultantis), presens partisipp av auscultare; se auskultere
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
juridisk utdannet person som har adgang til å være til
stede under forhandlingene i en kollegial domstol (som et ledd i videre
utdannelse)