Det Norske Akademis Ordbok

aurikkel

aurikkel 
substantiv
BØYNINGen; aurikkelen, aurikler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aurikkelen
ubestemt form flertall
aurikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æuri´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin auricula (ursi), grunnbetydning 'lite (bjørne-)øre'; etter tysk Bärenöhrlein med samme betydning, fransk oreille d'ours 'bjørneøre', jf. engelsk bear's ear med samme betydning; betegnelsen viser til bladenes form
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk, hagebruk
 (hage)plante i nøkleblomfamilien med kjøttfulle blanke blad i rosett og blomster i mange fargenyanser
 | vitenskapelig navn Primula x pubescens
SITATER
  • jeg tømmer et primulabæger, en aurikel med nektarsaft
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 345)
  • rabatter med buskvækster og roser kantede med aurikler og perleblomster
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 185)
  • mellem [de hvite rosene] var der anbragt sorte aurikler
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 181 1915)
2 
foreldet
 plante i slekten Primula
 | jf. nøkleblom
3 
anatomi
 øremusling
3.1 
hjerteøre
SITAT
  • hjertet hadde nå bare ett kammer og en aurikkel (et forkammer) tilknyttet lungen
     (Knut Nærum Sneglemannen LBK 2008)