aura
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; auraen, auraer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
auraen
ubestemt form flertall
auraer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin aura, grunnbetydning 'pust, luftning';
etter eldre fysisk teori strålekrans som man tenkte omgav et elektrisk
legeme; den nåværende betydningen påvirket av aureola
BETYDNING OG BRUK
1
(usynlig) (farge)utstråling eller energifelt som tenkes
å omgi en menneskekropp, og som ifølge parapsykologien inneholder
opplysninger om bærerens personlighet
2
særlig stemning eller karisma som er karakteristisk for
en bestemt person, en gjenstand eller et sted
SITATER
-
med en aura av kostelighet lå [de gamle håndskriftene] på bordet foran Ashley
-
han hadde om seg en aura av fred
-
hva er det mennesket gjenkjenner i kunstneren? Jo hans aura av ensomhet
-
under redningsarbeidet inne i tunnelen hersket den totale stillhet. Det føltes som om stedet var omgitt av en hellig aura. Alle var preget av det enorme omfanget av katastrofen(VG 15.08.1998/10)
-
[jeg] hadde nok lyst til å gi meg selv en aura av å være impulsiv og uforutsigbar(Steffen Kverneland En frivillig død 72 2018)
-
han var omgitt av en aura av noe verdensvant, og samtidig noe sort og ubeskrivelig(Sverre Bjertnæs Mine bilder 59 2021)
3
medisin
forvarsel, fornemmelse i form av sanseinntrykk (særlig
før migrene- eller epilepsianfall)
SITAT
-
migrene med aura er forbundet med en omtrent doblet risiko for hjerneinfarkt(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 19.02.2018)