Det Norske Akademis Ordbok

aura

aura 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; auraen, auraer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
auraen
ubestemt form flertall
auraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æu´ra]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin aura, grunnbetydning 'pust, luftning'; etter eldre fysisk teori strålekrans som man tenkte omgav et elektrisk legeme; den nåværende betydningen påvirket av aureola
BETYDNING OG BRUK
1 
(usynlig) (farge)utstråling eller energifelt som tenkes å omgi en menneskekropp, og som ifølge parapsykologien inneholder opplysninger om bærerens personlighet
2 
særlig stemning eller karisma som er karakteristisk for en bestemt person, en gjenstand eller et sted
SITATER
  • med en aura av kostelighet lå [de gamle håndskriftene] på bordet foran Ashley
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 12 1938)
  • han hadde om seg en aura av fred
     (Dagny Tande Lid Lykken mellom to mennesker 5 1974)
  • hva er det mennesket gjenkjenner i kunstneren? Jo hans aura av ensomhet
     (Stein Mehren Menneske bære ditt bilde frem 29 1975)
  • under redningsarbeidet inne i tunnelen hersket den totale stillhet. Det føltes som om stedet var omgitt av en hellig aura. Alle var preget av det enorme omfanget av katastrofen
     (VG 15.08.1998/10)
  • [jeg] hadde nok lyst til å gi meg selv en aura av å være impulsiv og uforutsigbar
     (Steffen Kverneland En frivillig død 72 2018)
  • han var omgitt av en aura av noe verdensvant, og samtidig noe sort og ubeskrivelig
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 59 2021)
3 
medisin
 forvarsel, fornemmelse i form av sanseinntrykk (særlig før migrene- eller epilepsianfall)
SITAT
  • migrene med aura er forbundet med en omtrent doblet risiko for hjerneinfarkt
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 19.02.2018)