Det Norske Akademis Ordbok

aula

aula 
substantiv
BØYNINGen; aulaen, aulaer
UTTALE[æu´la]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin aula, fra gresk aule 'inngjerdet gårdsrom, gård, villa, palass, hoff'
BETYDNING OG BRUK
festsal (på universitet eller skole)
SITATER
  • kunsten, den plasserer man på direktørrommene, i messa, i kunderommene og aulaen
     (Stein Mehren Kunstens vilkår og den nye puritanismen 38 1974)
  • [Edvard Munch ville] gjøre vår aula til ett av de vakreste lokaler i verden
     (Ingeborg Refling Hagen De unge 143 1979)
     | Universitetsaulaen i Oslo
  • Vesla Lindvall opptrer 25. august 1959 i Hammerfest folkeskoles aula
     (Marta Breen Piker, vin og sang 20 2006)