Det Norske Akademis Ordbok

auksjonarius

auksjonarius 
substantiv
BØYNINGen; auksjonariusen, auksjonarier eller auksjonariuser
UTTALE[æukʃona:´rius]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin auctionarius, substantivering av adjektiv med betydningen 'som hører til en auksjon', avledet av auctio; se auksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 privat næringsdrivende som driver auksjonsvirksomhet
EKSEMPEL
  • auksjonarius med eget lokale
2 
handel
 person som leder en auksjon (roper ut de avgitte budene og gir tilslaget)
SITATER
  • «Mine herrer», sa auktionarius, «dette er for galt. Et bud paa 40 kroner for et sligt dyr gaar ikke an»
     (Stavanger Aftenblad 07.01.1897/1)
  • kun auktionarius’ enstonige stemme lød gjennem salen
     (Hans Aanrud Høit tilhest 141 1901)
  • auksjonarius slo om sig med to faste betegnelser: «pent brukt» og «sågodtsom nytt»
     (Sigrid Boo Selv i tider som disse 111 1932)
  • på plattformen borte ved auksjonarius var en enkelt pike allerede under hammeren
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 158 1934)
  • «Ingen bedre?» sa auksjonarius
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 162 1960)
  • så overtar auksjonarius, børsa holdes i været, og budene begynner
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)