Det Norske Akademis Ordbok

auksjonarius

auksjonarius 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; auksjonarien eller auksjonariusen, auksjonarier eller auksjonariuser, auksjonariene eller auksjonariusene
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
auksjonarien eller auksjonariusen
ubestemt form flertall
auksjonarier eller auksjonariuser
bestemt form flertall
auksjonariene eller auksjonariusene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æukʃona:´rius]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin auctionarius, substantivering av adjektiv med betydningen 'som hører til en auksjon', avledet av auctio; se auksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 privat næringsdrivende som driver auksjonsvirksomhet
EKSEMPEL
  • auksjonarius med eget lokale
2 
handel
 person som leder en auksjon (roper ut de avgitte budene og gir tilslaget)
SITATER
  • «Mine herrer», sa auktionarius, «dette er for galt. Et bud paa 40 kroner for et sligt dyr gaar ikke an»
     (Stavanger Aftenblad 07.01.1897/1)
  • kun auktionarius’ enstonige stemme lød gjennem salen
     (Hans Aanrud Høit tilhest 141 1901)
  • auksjonarius slo om sig med to faste betegnelser: «pent brukt» og «sågodtsom nytt»
     (Sigrid Boo Selv i tider som disse 111 1932)
  • på plattformen borte ved auksjonarius var en enkelt pike allerede under hammeren
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 158 1934)
  • «Ingen bedre?» sa auksjonarius
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 162 1960)
  • så overtar auksjonarius, børsa holdes i været, og budene begynner
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)