audkjent
adjektiv
UTTALE[æu`dçent], [æu`çent]
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt auðkenðr; dansk dialekt åkendt, svensk ökänd 'beryktet'; første ledd norrønt auð- 'lett';
jf. dansk form yd-, jf. også svensk ö-, öd-, gammelhøytysk ōdi, nedertysk öd, gammelengelsk īeðe, éaðe; jf. ydmyk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lett å kjenne
; velkjent
; vidkjent
SITAT
-
[han] blev snart aukjent i bygden