Det Norske Akademis Ordbok

auditor

auditor 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; auditoren, auditorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
auditoren
ubestemt form flertall
auditorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æu´ditor], flertall [æudito:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin auditor 'tilhører; disippel, elev', avledet av audire 'høre'; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
om katolske forhold
 vitne
; bisitter (i skilsmisseforhandling)