auditiv
adjektiv
MODERAT BOKMÅLauditivt 
nøytrum
auditivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æu´ditiv]
ETYMOLOGI
via fransk auditif eller tysk auditiv, fra nylatin auditivus, avledet av latin audire 'høre' med suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
1
psykologi, om personer og hukommelsestyper
som særlig lett reproduserer lydinntrykk
; for hvem hørselsforestillingene spiller hovedrollen
EKSEMPEL
-
auditiv hukommelse
2
om sanseinntrykk, fornemmelse, stimulus
som formidles, skjer, oppleves gjennom hørselen, øret
EKSEMPEL
-
auditive effekter, uttrykk, virkemidler
SITATER
-
flere sansninger, som visuelle (gjennom øyet), auditive (gjennom øret)(Bergens Arbeiderblad 1968/183/8/5)
-
noen sier de kan høre skriket [i maleriet Skrik], at bildet er auditivt