Det Norske Akademis Ordbok

audiens

audiens 
substantiv
BØYNINGen; audiensen, audienser
UTTALE[æudie´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin audientia 'gehør, oppmerksomhet', avledet av audire 'høre'; jf. tysk Audienz, engelsk audience, fransk audience
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bli mottatt av og få mulighet til å tale med en høytstående person, især en monark eller et annet statsoverhode
 | jf. foretrede
EKSEMPLER
  • kongen gir audiens til ambassadøren, til krigsveteranene
  • få audiens hos kongen, dronningen
SITATER
  • [hun] var klædt for at gaa op til den almindelige audiens hos paven
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 71)
  • klokken ni tok hun [dvs. dronning Victoria] imot statsministeren, den ærbødige Lord Melbourne, i sin første audiens
     (Richard Herrmann Victoria 21 1987)
  • hva snakker man med en japansk kronprins om i løpet av en drøyt tjue minutters audiens?
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro 207 2003)
  • berørte samer fra Fosen-aksjonen skrev til Slottet og ba om å få legge fram saken sin fredag. Kong Harald svarte med å invitere til audiens
     (kongehuset.no 16.10.2023)
2 
spøkefullt, ironisk, i sammenhenger hvor den som tar imot en annen, ikke er kongelig eller av tilsvarende rang
SITATER
  • [frøken Baumann] var saa naadig at ville give audiens
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 317)
  • «Var det noe?» Han ser endelig på meg, men nå med en mine som om denne audiensen snart må være over
     (Knut Faldbakken Bad boy 29 1988)
  • [jeg] ba om en samtale med direktør Lund … Til min store forundring fikk jeg straks audiens
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 482 2010)