aubin
substantiv
BØYNINGen; aubinen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aubinen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbe´ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk aubain, muligens av latin albumen 'eggehvite', omtolket til au bain 'i bad'
BETYDNING OG BRUK
kjøtt- og eggerett som er kokt i vannbad
; kjøttgrateng
SITAT
-
kjødrester af kogt eller stegt, ferskt eller salt kjød benyttes til aubin