Det Norske Akademis Ordbok

attre

attre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLattret, attret, attring
preteritum
attret
perfektum partisipp
attret
verbalsubstantiv
attring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt aptra; jf. att; se også attres
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 flytte tilbake
; flytte bakover
1.1 
føre (særlig hest) bakover
; rygge
1.2 
som s-verb
 især om båt
 sakke akterut
2 
trekke tilbake
; tilbakekalle
2.1 
refleksivt
 ombestemme seg
; skifte mening
2.2 
refleksivt
 reservere seg overfor tidligere uttalelse
; ta seg i det
1 
dialektalt
 flytte tilbake
; flytte bakover
1.1 
føre (særlig hest) bakover
; rygge
1.2 
som s-verb
 
attres
 især om båt
 sakke akterut
2 
trekke tilbake
; tilbakekalle
SITAT
  • [injuriene] i stevningen til forligelseskommissionen ere aterede
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 357)
2.1 
refleksivt
 
attre seg
 ombestemme seg
; skifte mening
SITATER
  • smaahandleren hadde attret sig og kom
     (Knut Hamsun Men livet lever I 107 1933)
  • du atrer dig vel … Vettet vokser i folk
     (Magnhild Haalke Åkfestet 192 1936)
2.2 
refleksivt
 
attre seg
 reservere seg overfor tidligere uttalelse
; ta seg i det
SITAT
  • han atret sig: – Jeg vet ikke noe større om kvinnfolk
     (Magnhild Haalke Åkfestet 165 1936)