attika
substantiv
BØYNINGen; attikaen, attikaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
attikaen
ubestemt form flertall
attikaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´t:ika]
ETYMOLOGI
fra latin (columna) attica, substantivering i femininum av adjektivet atticus, fra gresk attikós 'fra Athen'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
oppbygning over bygnings hovedgesims, opprinnelig beregnet
til statuer, relieffer o.l., først kjent fra athensk arkitektur
SITAT
-
[tegningen viser] restene av en påbygning – enten den nå har vært et helt nytt stokkverk eller bare en attika