Det Norske Akademis Ordbok

adspredelse

adspredelse 
substantiv
BØYNINGen; adspredelsen, adspredelser
UTTALE[a:´dspred(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til adspre, avledet med suffikset -else, jf. fransk divertissement; i denne betydningen etter gresk diaspora, grunnbetydning 'spredning, de som er blitt spredt'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å adspre(s)
; noe man kan forlyste seg, fordrive tiden med
; underholdning
; fornøyelse
EKSEMPEL
  • søke adspredelse
SITATER
  • vi [går] opom sjømandshjemmet og ser om der er breve til os eller noget i aviserne. Og saa er det til køis igjen. Saa det er ikke nogen adspredelse at kalde
     (Vilhelm Krag Baldevin 125 1925)
  • de gjorde sig en adspredelse i styggevejret af at overskjælde kokken
     (Jonas Lie Gaa paa! 105 1882)
  • håndrulling av cigaretter … er for ellers nokså dovne og indolente folk en jevn og ikke altfor anstrengende adspredelse
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 102 1934)
  • i brevene hjem skriver jeg at det fleste av mine adspredelser består i religiøse møter
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 119 1987)
  • det var nå liksom den ene adspredelsen hun hadde, disse par timene over bingobrettene mens en monoton kvinnestemme messet lange serier av tall
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • det er ikke sikkert det er moro og adspredelse som er den store mangelvaren i ungdomsskolen
     (Dagens Næringsliv 30.05.2013/2)
2 
bibelspråk
 det å være spredt, splittet
UTTRYKK
jødene i adspredelsen
jødene utenfor Det hellige land
  • jf.
     
    Talmud som «det transportable fedreland» ned gjennom tider og steder i «adspredelsen» (diaspora)
     (Aftenposten 31.07.1987/10)