Det Norske Akademis Ordbok

atrofi

atrofi 
substantiv
BØYNINGen; atrofien, atrofier
UTTALE[atrofi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk atrophie; via middelalderlatin atrophia, fra gresk atrophia 'magerhet, avmagring', avledet av atrophos 'uten næring, mager'; jf. a- og -trofi
BETYDNING OG BRUK
medisin
 svinn, innskrumpning av et organ eller et vev (pga. sykdom, næringsmangel, skade e.l.)
 | jf. muskelatrofi, hjerneatrofi