Det Norske Akademis Ordbok

asymptote

asymptote 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; asymptoten, asymptoter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
asymptoten
ubestemt form flertall
asymptoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asympto:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av gresk asymptotos 'ikke sammenfallende'; av a- og symptotos 'sammenfallende'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
 linje som stadig nærmer seg en kurve som strekker seg mot uendeligheten, uten å falle sammen med den
SITAT
  • overført
     
    når vil denne form for utvidelse av våre kunnskaper begynne å nærme seg sin asymptote
     (Farmand 1970/51/79/1)