Det Norske Akademis Ordbok

astronom

astronom 
substantiv
BØYNINGen; astronomen, astronomer
UTTALE[astrono:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk astronomos 'stjernekyndig'; jf. astro- og -nom
BETYDNING OG BRUK
forsker med astronomi, vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet, som fag
SITATER
  • vort universitets klareste stjerne, astronomen professor Christoffer Hansteen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 171)
  • spør vi astronomer i dag om de tror at det finnes liv også på andre himmellegemer ute i universet, vil de aller fleste svare ja
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)