astrolabium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; astrolabiet, astrolabier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
astrolabiet
ubestemt form flertall
astrolabier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[astrola:´bium]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin astrolabium, fra gresk astrolabon; av astro- og en avledning av gresk lambanein, labein 'ta'
BETYDNING OG BRUK
1
middelaldersk astronomisk instrument til måling av stjernehøyde
for tidsbestemmelse
| jf. armillasfære
SITAT
-
ved siden av [boken] lå et gammelt arabisk astrolabium og et middelaldersk stjernekart
2
eldre type navigasjonsinstrument til måling av stjernehøyde
(avløst av sekstant)
; astrolab