Det Norske Akademis Ordbok

astrolabium

astrolabium 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; astrolabiet, astrolabier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
astrolabiet
ubestemt form flertall
astrolabier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[astrola:´bium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin astrolabium, fra gresk astrolabon; av astro- og en avledning av gresk lambanein, labein 'ta'
BETYDNING OG BRUK
middelaldersk astronomisk instrument til måling av stjernehøyde for tidsbestemmelse
 | jf. armillasfære
SITAT
  • ved siden av [boken] lå et gammelt arabisk astrolabium og et middelaldersk stjernekart
     (Stein Ståle Åndemasken 158 1943)
eldre type navigasjonsinstrument til måling av stjernehøyde (avløst av sekstant)
; astrolab