astragalus
substantiv
BØYNINGen; astragalusen, astragaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
astragalusen
ubestemt form flertall
astragaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[astra:´galus]
ETYMOLOGI
via latin astragalus 'pyntelist på øverste del av en jonisk søyle; navn
på en belgplante', fra gresk astragalos 'knokkel i hæl eller ankel'; jf. astragel
BETYDNING OG BRUK
2
arkitektur
perlebåndlignende gesimsledd mellom søyle og kapitel