Det Norske Akademis Ordbok

assyrer

assyrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; assyreren, assyrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assyreren
ubestemt form flertall
assyrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asy:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Assyria; navn på oldtidsrike i Midtøsten
BETYDNING OG BRUK
1 
innbygger av Assyria
SITATER
  • fønikierne og assyrerne tilberedte [parfymer]
     (A-magasinet 11.08.1927/18)
  • se her ja! «Lærebok i Oldtidens historie.» For gymnaset av Dr. A. Ræder. Babyloniere, assyrere, arameere, fønikere, persere, akeer og eoler
     (Tove Nilsen G for Georg 85 1997)
  • i år 722 ble nordriket hærtatt av assyrerne og mistet all politisk og religiøs betydning
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
medlem av en kristen minoritet i Midtøsten, især i Syria, Irak og Tyrkia
SITAT
  • assyrerne er av en meget gammel rase, selv om deres forbindelse med oldtidens folk av samme navn er usikker
     (Georg Wasmuth Sejersted Kamel og Cadillac 11 1957)