assibilere verb BØYNINGassibilerte, assibilert, assibilering preteritum assibilerte perfektum partisipp assibilert verbalsubstantiv assibilering UTTALE[asibile:´rə] ETYMOLOGI fra nylatin assibilare; av ad og latin sibilare 'visle' BETYDNING OG BRUK fonetikk, nå sjelden endre (lukkelyd) til affrikat eller frikativ (f.eks. k til kj)
