assemblé
substantiv
BØYNINGen; assembleen, assembleer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assembleen
ubestemt form flertall
assembleer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asamble:´]
ETYMOLOGI
fra fransk assemblée, til assembler 'forsamle', av latin assimulare; sammensatt
av ad og simul 'på samme tid'
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
finere selskapelig aftensammenkomst med dans, ofte arrangert
av en forening, en klubb e.l.
| jf. soaré
SITATER
-
[hun] kom fra landet først mod sidste assemblee
-
borgerne skulde give en assemblé