aspik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aspiken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aspiken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aspi´k:]
ETYMOLOGI
fra fransk aspic; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
matlagning
klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft
| jf. kabaret
SITATER
-
stykker stekt kjøtt lagt ned i krukke med sur aspik(Maal og Minne 1948/98)
-
hele sylteagurker og skinke i aspik
-
det ble servert grønnsaker og skinke i aspik(Linn Ullmann Jente, 1983 85 2021)