Det Norske Akademis Ordbok

aspik

aspik 
substantiv
BØYNINGen; aspiken
UTTALE[aspi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk aspic; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft
 | jf. kabaret
SITATER
  • stykker stekt kjøtt lagt ned i krukke med sur aspik
     (Maal og Minne 1948/98)
  • hele sylteagurker og skinke i aspik
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • det ble servert grønnsaker og skinke i aspik
     (Linn Ullmann Jente, 1983 85 2021)