artikulator
substantiv
BØYNINGen; artikulatoren, artikulatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
artikulatoren
ubestemt form flertall
artikulatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[artikula:´tor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fonetikk
del av taleorganene som frembringer eller deltar i frembringelsen
av språklyd
2
odontologi
hengsel anbrakt mellom avtrykk av kjever slik at de kan
beveges i forhold til hverandre