Det Norske Akademis Ordbok

artikulator

artikulator 
substantiv
BØYNINGen; artikulatoren, artikulatorer
UTTALE[artikula:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ator av latin articulare; se artikulere
BETYDNING OG BRUK
1 
fonetikk
 del av taleorganene som frembringer eller deltar i frembringelsen av språklyd
2 
odontologi
 hengsel anbrakt mellom avtrykk av kjever slik at de kan beveges i forhold til hverandre