Det Norske Akademis Ordbok

arsenikk

arsenikk 
substantiv
BØYNINGen; arsenikken
UTTALE[ars(ə)ni´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin arsenicum, fra gresk arsenikon, trolig orientalsk lånord
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 hvit, svært giftig, (fast) forbindelse av arsen og oksygen, som dannes ved forbrenning av arsen og ved røsteprosesser av tungmetaller, tidligere brukt i medisinen
; (di)arsentrioksid
 | kjemisk formel As2O3
SITATER
  • iblandt mineralierne gives ogsaa nogle giftige, saasom arseniken og qviksølvet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 40)
  • mordene hadde hun utført med såkalt rottekrutt eller arsenikk
     (Per Hohle De endte på skafottet 115 1980)
     | jf. rottekrutt
  • det giftige stoffet arsenikk er funnet i seks av ti risprodukter som SVT Nyheter har undersøkt
     (aftenposten.no 19.02.2015)
  • smuglersigaretter kan inneholde mye rart, for eksempel arsenikk, formaldehyd og avføring fra kamel og rotte
     (f-b.no (Fredriksstad Blad) 17.03.2015)
  • arsenikk er kjent som giftmordernes favoritt opp gjennom historien
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 25 2020)