Det Norske Akademis Ordbok

arrestvitne

arrestvitne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 person som embetsmann bringer med seg som vitne ved en arrestasjon
SITAT
  • lensmannshunden og arrestvitnene hektet henne i Kølskogen for å ha født og strupt [barnet]
     (Johan Falkberget Johannes 143 1952)