arrestordre
substantiv
BETYDNING OG BRUK
rettslig ordre om å arrestere en person
EKSEMPEL
-
utstede arrestordre på noen
SITATER
-
idet arrestordren lød, kom der nogle ufrivillige muskeltrækninger i Nikolais svedige ansigt
-
han [fikk] myndighetene til å utstede en arrestordre og stengte den utro hustruen inne i et nonnekloster på livstid(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)