arpent
substantiv
BØYNINGen; arpenten, arpenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arpenten
ubestemt form flertall
arpenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arpa´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk arpent, av senlatin arvipendium 'jordmål'
BETYDNING OG BRUK
måling
eldre arealenhet, som skulle tilsvare det man kunne pløye
på én dag