Det Norske Akademis Ordbok

aroma

aroma 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; aromaen, aromaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aromaen
ubestemt form flertall
aromaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aro:´ma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin aroma, fra gresk aroma 'krydder, vellukt'; jf. tysk Aroma, engelsk aroma; jf. arom
BETYDNING OG BRUK
karakteristisk (og behagelig krydret) duft
; vellukt
EKSEMPLER
  • vinens aroma
  • miste sin aroma
SITATER
  • blomsterne [dufter] med Nordens fine aroma
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 217)
  • høifjeldsluften suser over byaasene med aroma fra de store naaleskoge
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 424)
  • han lot ostens vell av dufter og aroma stige opp i bihulene
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)