armure
substantiv
BØYNINGet; armuret, armurer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
armuret
ubestemt form flertall
armurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[army:´r]
ETYMOLOGI
jf. tysk Armüre; fra fransk armure, av latin armatura 'bevæpning,
utrustning'; se armatur; betegnelsen
viser til at mønsteret minner om ringbrynje