Det Norske Akademis Ordbok

armamentarium

armamentarium 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; armamentariet, armamentarier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
armamentariet
ubestemt form flertall
armamentarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[armamenta:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin armamentarium 'tøyhus, rustkammer, arsenal'
BETYDNING OG BRUK
særlig medisin
 helhet, samling av instrumenter og/eller metoder
 | jf. instrumentarium
SITATER
  • det maa være daarlig bevendt med bladets redaktionelle armamentarium, naar det kan forfalde til slike journalistiske streker
     (Dagbladet 25.08.1914/1)
  • frem til begynnelsen av 1900-tallet var emetin og kinabark de mest anvendte terapeutika mot amøbedysenteri og malaria, og de er fortsatt tilgjengelige i det medisinske armamentarium
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 10.12.2013)