Det Norske Akademis Ordbok

arkivar

arkivar 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arkivaren, arkivarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arkivaren
ubestemt form flertall
arkivarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arkiva:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin archivarius, avledet av archivum; se arkiv
BETYDNING OG BRUK
1 
bestyrer eller tjenestemann ved et arkiv
 | jf. riksarkivar, statsarkivar
SITATER
  • archivaren, – Gud bevar’en! kvæles fast af støv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 278)
  • Rigsarkivet havde dengang sit lokale paa festningen i nederste etage af det gamle slot, hvor to værelser vare indrede for arkivaren
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 71 1917)
2 
underordnet funksjonær ved et arkiv
SITAT
  • det fikk bli en jobb for arkivaren i avisa å gå gjennom alt dette og plukke ut det som måtte være av interesse for ettertiden
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)