Det Norske Akademis Ordbok

arkipel

arkipel 
substantiv
BØYNINGet; arkipelet, arkipeler
UTTALE[arkipe:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via italiensk arcipelago, grunnbetydning 'det fornemste hav (om Egeerhavet)', trolig nydannelse, omdannet etter mønster av arci-; se arki-, av middelalderlatin Egeopelagus, Agiopelagus, fra gresk Aigaion pelagos 'Egeerhavet'; annet ledd fra gresk pelagos 'hav'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 øyrikt hav(stykke)
SITATER
  • mon yndigt archipel er klart som Sokrates’s skjønne sjel?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 127)
  • der ved det sandige Arkipelag – med bølgeslag mot rullesten sådd i den brakke bukt
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 36 1931)
2 
samling av ensartede øyer
SITATER
  • den ytre rand av det herlige Arkipelagus, som heter Bermudasøerne
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 152 1914)
  • i 1998 omkom åtte mennesker i et jordskjelv som rammet flere av øyene i arkipelet [Azorene]
     (NTBtekst 21.09.2005)