Det Norske Akademis Ordbok

arkebuse

arkebuse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arkebusen, arkebuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arkebusen
ubestemt form flertall
arkebuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arkəby:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk arquebuse, eldre fransk også harquebuse, harquebute, haquebute, fra middelnederlandsk hakebus eller middelnedertysk hakelbusse, hakebusse (se hakebørse); etter påvirkning fra italiensk archibuso, arcobuso, arcobugio, likeledes fra det germanske ordet, men omdannet etter påvirkning av italiensk arco 'bue' (se arkivolt) og bugio, buso 'hul'; jf. dessuten verbet arkebusere
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITAT
  • vilde skarer, som med hyl stansed op for hans hus og truende stødte i gadedøren med sine arkebuser
     (Samtiden 1909/387 Gerhard Gran)