Det Norske Akademis Ordbok

arier

arier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; arieren, ariere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arieren
ubestemt form flertall
ariere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´riər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Arier; se arisk; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap, etnografi
 person som tilhører et av folkene som taler indoeuropeiske språk i India og Iran
SITAT
  • arierne var et asiatisk folkeslag som erobret hele India rundt 1000 år før Kristus
     (Torgrim Eggen Gjeld 115 1992)
2 
i raseteori fra slutten av 1800-tallet av
 person av hvit, nordisk rase
; indoeuropeer
SITATER
  • I [svensker] er dog arier
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv I 80)
  • «arierne» … hadde vært et tappert, blåøyet, rødskjegget fjellfolk som hadde lagt hele Europa og For-Asia under seg i kraft av overlegen intelligens
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 134 1986)
  • spøkefullt
     
    de turistene som kom [til Skandinavia] var nesten alle bleikhudede ariere
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 54 1996)
  • overalt der de dro fram, overvant de høye, blonde arierne de små mørkhårete kortskallene [ifølge etnologen Andreas Martin Hansen]
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 318 1999)
2.1 
i nazistisk raselovgivning
 tysker av ikke-jødisk herkomst
SITAT
  • i 1935 kom Nürnberglovene som forbød ekteskap mellom ariere og ikke-ariere
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 505 1999)