Det Norske Akademis Ordbok

argus

argus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´rgus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin Argus, fra gresk Argos; i gresk og romersk mytologi navn på et altseende monster som voktet kongedatteren Io
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 person med argusøyne; person som kontrollerer strengt
SITAT
  • jeg er ingen argus, forsikrer jeg Dem, – befatter mig ikke med at kontrollere – en elev, som er vokset fra kontrollen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 287)
zoologi, som førsteledd i dyrebetegnelser på dyr som har flekker som minner om øyne