arge
verb
MODERAT BOKMÅLarget, arget, arging 
preteritum
arget
perfektum partisipp
arget
verbalsubstantiv
arging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`rgə]
ETYMOLOGI
avledet av arg
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt eller muntlig
gjøre arg
; harme
2
inkoativt
arges
bli arg
; harmes
SITAT
-
ånden ej ændres, kun arges af bånd
2.1
refleksivt
arge seg
ergre seg
SITAT
-
det kunde hænde, hun arget sig op uten grund