Det Norske Akademis Ordbok

arendalitt

arendalitt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arendalitten, arendalitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arendalitten
ubestemt form flertall
arendalitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arndali´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Arendal med suffikset -itt; jf. arendøl
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Arendal i Agder fylke
SITATER
  • første paaskedag 1825 [holdt russiske offiserer] et glimrende selskab … som jeg med flere arendaliter bivaanede
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 418)
  • lederen i den lokale Forsvarsforeningen introduserte Nansen for en begeistret forsamling arendalitter
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)