area
substantiv
BØYNINGen; areaen, areaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
areaen
ubestemt form flertall
areaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´rea]
ETYMOLOGI
fra latin area, grunnbetydning 'åpen plass eller flate'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
grop, grav mellom grunnmur og terreng som gir lys og luft
til vinduer under terrengnivå, holder ute fukt fra grunnen o.l.