Det Norske Akademis Ordbok

arboret

arboret 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; arboretet, arboreter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
arboretet
ubestemt form flertall
arboreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arbore:´t]Uttale-veiledning
VARIANTarboretum
ETYMOLOGI
fra latin arboretum 'beplantning av trær', avledet av arbor 'tre'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 hage med trær og busker plantet for forskning og formidling av kunnskap
SITAT
  • arboretet [på Milde ved Bergen] er en botanisk hage med hovedvekten på forskning av trevekster
     (Dagen 1971/22/1/2)